God Helg!

Jeg rekker ikke å legge ut oppskrift på surdeigspannekaker før på mandag. I mellomtiden håper jeg du får en finfin helg - kom deg ut i naturen eller kos deg hjemme i sofaen med familie og venner, god mat og en deilig kopp te.

Sunne julekaker - Kokosmakroner fra bunnen av

Jeg må ærlig innrømme at jeg såvidt har gått i gang med årets juleforberedelser - det vil si, jeg har kommet i gang med å lage en del oppskrifter på sunne julekaker. I tiden fram mot jul kommer jeg til å legge ut oppskriftene her sånn at også dere kan glede dere over julekaker som ikke bare er gode, men sunne også!

Kokosmakroner hører julen med, og dersom du lager dem fra bunnen av blir de 10 ganger bedre - og kan nytes helt uten dårlig samvittighet.

Du trenger

200 g finraspet kokosnøttkjøtt

3 eggehviter

4 ss sukrinmelis eller annet naturlig søtningsmiddel

Slik gjør du

Finrasp kokosnøttkjøtt, bland deretter eggehviter og sukrinmelis til tykt skum med en kjøkkenmaskin. Tørk kokosnøttkjøttet i et kjøkkenhåndklede og vend det inn i sukrin- og eggehviteblandingen. Legg blandingen i små topper på en stekeplate med bakepapir. Stek toppene på 175 grader på midterste rille i 15-20 minutter.

Oppbevaring: oppbevar makronene kaldt, hvis de skal oppbevares veldig lenge er det nok faktisk lur å fryse dem (skjønt det har jeg ikke prøvd selv) - kokos som er inntakt (i motsetning til kokosmasse som er et resprodukt i produksjon av kokoskrem) harskner jo relativt fort (jeg kommer tilbake til dette med (hjemelaget)kokoskrem siden - det er en utrolig, fantastisk ting å lage!).

A beautiful home

Surdeig - hvorfor og hvordan komme i gang

I dagens ernæringsdebatt er det stor uenighet om hvorvidt korn og kornprodukter er sunt - og hvor høyt inntak man eventuelt skal ha. Hvilken kvalitet brødet og kornproduktene har, og hvordan de er tilbredt, er det imidlertid få som tar i betraktning. Brød, korn og frokostblandinger har alle korn som basisingrediens – men på grunn av ulik preparering kan de allikevel ha veldig ulik næringsverdi.

Noen mener at man ikke skal spise korn eller karbohydrater, andre spiser nesten bare karbohydrater. Jeg legger meg litt på siden og spiser primært korn som er tilberedt på en måte som øker næringsinnholdet og gjør kornene lettere å fordøye. Denne prosessen kalles fermentering, og innebærer å lage brød av surdeig – altså surdeigsbrød. I tilegg til å lage deilig brød i uendelige varianter kan du bruke surdeigen til å lage rundstykker, vafler, pannekaker, flatbrød, samt bruke surdeigen som ingrediens i sauser, gratenger og lignende.

Hva er surdeig

Å lage surdeig er en eldgammel metode å lage brød på. Det gjæret vi normalt benytter i gjærbakst i dag er ølgjær (Sacchoaromyces cerevisae). Denne gjærtypen har blitt avlet fram over hundrevis av år for å produsere Co2 og alkohol meget raskt. Dette gjør at brødet hever veldig fort og således egner seg godt til masseproduksjon av brød.

Surdeigskultur derimot består av en symbiose mellom en rekke forskjellige ville gjærsopper og melkesyrebakterier som arbeider i langsomt tempo – det tar omlag 6 timer eller mer å heve et surdeigsbrød. Å skaffe seg en surdeigskultur er enkelt: de ville gjærsoppene ”fanges” fra luften ved å blande 1 kopp rugmel med 1 kopp vann hver dag i en uke. Deretter må man ”mate” surdeigskulturen for å

holde den i live, det vil si at man gir den ferskt mel og vann som den kan ”spise”.

Hvorfor spise surdeigsprodukter

Å fermenterete matvarer er en eldgammel konserverings- og foredlingsmetode som blir benyttet over hele verden, også i Norge (rakefisk, sursild, gravelaks, surmelk, smør, rømme, surkål etc). Fermenteringsprosessen gir maten et høyere innhold av proteiner, vitaminer og mineraler. De gjør også fordøyingen enklere fordi det bryter ned antibeitestoffer, og fordi enzyminnholdet mangedobles.

Antibeitestoffer er ulike gifttyper som produseres av plantene for å beskytte seg mot beiting. Disse både irriterer magen og hindrer næringsopptak og kan føre til irritabel tarm, diaré, dårlig næringsopptak og matallergier. Alle dyr som spiser korn og gress naturlig sørger for å fermentere maten først, kua for eksempel fermenterer maten i den første magen,før det gulpes opp og svelges ned i en ny mage der det fordøyes.

Det finnes ulike måter å nøytralisere antibeitestoffer på. Den eldste og mest velprøvde er å fermentere korn ved hjelp av surdeig. En annen metode er å legge kornet i bløt med noe surt (sitron, eddik eller myse).

Hvordan komme i gang

Hvis du har lyst til å komme i gang med å lage surdeigsbrød må du lage en såkalt starter - denne må du ”mate” med mel og vann. Dersom du lager en bra startkultur som du behandler fint kan du faktisk ha den resten av livet.

Når vi har laget surdeigsstartere hjemme hos meg har vi benyttet oppskriften til Sally Fallon i Nourishing Traditions - en god oppskrift som du må beregne en uke på å ferdigstille.

Du trenger

- 8 kopper rugmel

- 8 kopper vann

- 2 mellomstore glassboller

- kjøkkenhåndkle

Når du lager surdeigsstarter får du best resultat dersom du benytter rug. Bland 2 kopper mel og 2 kopper vann i en ren glassbolle - blandingen skal være ganske 'suppete'. Dekk bollen med et kjøkkenhåndklede og sett en strikk/hyssing rundt - på denne måten vil gjær og bakterier komme inn i bollen, men samtidig holde insekter ute.

Den neste dagen - og de neste 7 dagene må du overføre starteren til en ren bolle (ikke absolutt nødvendig) og tilsette 1 kopp med rugmel og 1 kopp vann. Dekk deigen og la den stå i romtemperatur (helst i skygge, aldri i sola). Etter noen dager med denne prosedyren vil deigen begynne å boble og utvikle en vinlignende aroma – da har du fått surdeigsstarteren din!

Etter 7 dager en deigen klar for å brukes i brød eller andre retter - men husk alltid å spare nok av deigen til at den kan brukes igjen. Dersom du ikke skal bruke starteren med det første kan den oppbevares i glass i kjøleskapet. Ikke lukk lokket for tett - da kan det hele eksplodere (hvis du er riktig uheldig)!

Lykke til - og bare spør hvis dere lurer på noe. Om en uke legger jeg ut en fantastisk pannekakeoppskrift!

Høst og Elgkjøttkaker

For noen år siden kom mannen min i kontakt med et jaktlag på finn.no. De tre siste årene har vi derfor fått elgleveranse på døra med påfølgende partering på kjøkkenbenken.

Fryseren er nå full før vinteren og det fantastiske elgkjøttet nytes i gryter, som stek og kjøttkaker (min favoritt). Og ikke minst har vi laget fantastisk kraft som vi bruker i supper, gryter og lager saus av til kjøttkakene.

Elgkjøttkaker

1 kg elgkjøttdeig
2 ss potetmel
4 egg
1 løk
3 fedd hvitløk
1 ts salt
1 ts pepper
1/4- 1/2 ts revet muskatnøtt
3 dl fløte

smør til steking

Saus

1 liter elgkraft (eller annen kraft)
1 ss smør
1 ss potetmel
soyasaus

salt og pepper

Elgkjøttkaker

Bland sammen kjøttdeig og egg. Finhakk løk og hvitløk, og kna inn salt, pepper, muskatnøtt og potetmel. Spe med fløte og stek kjøttkakene i smør til de henger sammen og har fått fin farge.

Saus

Brun smør og potetmel, spe på med kraft, tilsett salt, pepper og soyasaus etter smak. Legg kjøttkakene i kraften og la dem koke til kjøttkakene kun er lyserosa inni.

Server med dampede grønnsaker og tyttebær til.

Ferieminner fra Sardinia: Sand, Strand, fersk Sjømat, Grønnsaker & Frukt

Etter at jeg fikk barn har jeg sluttet jeg å grue meg til vinteren, og jeg nyter alt høsten har å by på: strålende sol, kulde, regn og gråvær om hverandre. Når det er sagt hender det allikevel at jeg drømmer meg bort til sol og varme - og tankene flyr av gårde til årets sommerferie på Sardinia. Vi hadde ingen planer for turen, utover at vi hadde pakket med oss telt, liggeunderlag, soveposer og gassbluss. Da vi landet på øya slo varmen imot oss og jeg jublet henrykt over at jeg endelig skulle få kjenne varme på kroppen. Mannen min stønnet og kunne ikke fatte hvordan han skulle overleve i 40 varmegrader...


Vi leide bil og satte kursen mot kysten. Og for en tur! Vi sirklet oss opp trange fjellveier omgitt av bratte stup og frodig vegetasjon. Geiter, esler og kuer beitet fritt oppi fjellene og vi kjøpte lokale, upasteuriserte oster på små gårder vi passerte. Oppi fjellene var landsbyene små, slitte og uendelig sjarmerende - folk stirret nysgjerrig på oss - og jeg kunne ikke annet enn å undre meg over hvordan livet fortonet seg for folkene som levde der.

Basert på kartet vi hadde skaffet oss på flyplassen bestemte vi oss for å vende nesene mot landsbyen Cala Gonone på vestkysten. Turen ned fra fjellene til den lille fiskelandsbyen var fantastisk, vi var omgitt av dramatisk fjellandskap, grønne trær og etter hvert som vi kom nærmere Cala Gonone kunne vi fornemme lukten av saltvann og hav i det fjerne...

Da vi kjørte inn til Cala Gonone jublet jeg over at vi hadde funnet stedet vårt. Vi fulgte skiltene mot byens 4-stjerners campingplass, og priste de høye furutrær som omga plassen og ga skygge for sola. Stedet var et funn. Vi kunne tilbringe hele dager ute og C fikk gå med rompa bar, mens han utforsket verden med nye venner.





Da vi skulle ut å spise på restaurant kom den første (og eneste) skuffelsen, maten var rett og slett elendig! Det virket som om pastaen var hentet fra hermetikkglass og kjøttet ihjelstekt..ikke bra! Vi ga restaurantene et par sjanser til før vi bestemte oss for å ta saken i egne hender.

Dagen etter dro vi på den lokale super'n og vi ble henrykte over funnene vi gjorde der, butikken bugnet over av ferske frukter og grønnsaker, nøtter, lokale upasteuriserte oster og fantastiske skinker. Folk var utrolig vennlige og da vi gikk inn til fiskeren smilte lykken virkelig vår vei. Bak disken i det kjølige lokalet sto de to søstrene Scarozola og smilte til oss. Den lille familiebedriften kunne friste med dagens fangst bestående av scampi, reker, blekksprut, sverdfisk, sardiner og tunfisk. Herregud! Vi kom tilbake hver eneste dag og siklet på de fantastiske råvarene gjennom glassdisken. Søstrene Scarozola forklarte tålmodig hva de ulike tingene var og hvordan vi skulle tilbrede dem. Da vi skulle hjem den siste dagen fikk vi med oss enorme mengder blekksprut, C sin absolutte favoritt.

Vel hjemme under furutrærne på campingplassen tilberedte vi utrolige fiskemåltider bestående av fersk sjømat, ferske grønnsaker og god vin. Til desserten spiste vi perfekt modnede frukter og til frokost, lunsj og kvelds salat med mozzarella, gorgonzola, pecorino, nøtter, skinke, fersken, salat og røde, fyldige tomater.

Krydderkake

Dette er en mild og god krydderkake. Server kaka med pisket krem, rømme eller ferske frukter og bær til. Dersom du ikke har akkurat disse nøttesortene stående i skapet kan du selvfølgelig bruke andre sorter, husk å bløtlegge dem. Les om hvorfor og hvordan du skal bløtlegge nøtter og korn i innlegg om verdens beste frokostblanding

Du trenger

100 g mykt smør eller kokosfett
150 g tørkede finkner eller dadler
2 egg
50 g bokhvete
50 g mandler
50 g valnøtter
50 g pecannøtter
50 g makadamianøtter
1 ss kanel
1/2 ts pepper
3 klyper malt nellik

Slik gjør du

Finhakk den tørkede frukten og mesteparten av nøttene, grovhakk resten. Kna deretter inn mykt smør, egg og krydder. Stek kaka på 175 grader på nederste rille i omlag 20 minutter. La kaka kjøle seg ned før servering.