Ferieminner fra Sardinia: Sand, Strand, fersk Sjømat, Grønnsaker & Frukt

Etter at jeg fikk barn har jeg sluttet jeg å grue meg til vinteren, og jeg nyter alt høsten har å by på: strålende sol, kulde, regn og gråvær om hverandre. Når det er sagt hender det allikevel at jeg drømmer meg bort til sol og varme - og tankene flyr av gårde til årets sommerferie på Sardinia. Vi hadde ingen planer for turen, utover at vi hadde pakket med oss telt, liggeunderlag, soveposer og gassbluss. Da vi landet på øya slo varmen imot oss og jeg jublet henrykt over at jeg endelig skulle få kjenne varme på kroppen. Mannen min stønnet og kunne ikke fatte hvordan han skulle overleve i 40 varmegrader...


Vi leide bil og satte kursen mot kysten. Og for en tur! Vi sirklet oss opp trange fjellveier omgitt av bratte stup og frodig vegetasjon. Geiter, esler og kuer beitet fritt oppi fjellene og vi kjøpte lokale, upasteuriserte oster på små gårder vi passerte. Oppi fjellene var landsbyene små, slitte og uendelig sjarmerende - folk stirret nysgjerrig på oss - og jeg kunne ikke annet enn å undre meg over hvordan livet fortonet seg for folkene som levde der.

Basert på kartet vi hadde skaffet oss på flyplassen bestemte vi oss for å vende nesene mot landsbyen Cala Gonone på vestkysten. Turen ned fra fjellene til den lille fiskelandsbyen var fantastisk, vi var omgitt av dramatisk fjellandskap, grønne trær og etter hvert som vi kom nærmere Cala Gonone kunne vi fornemme lukten av saltvann og hav i det fjerne...

Da vi kjørte inn til Cala Gonone jublet jeg over at vi hadde funnet stedet vårt. Vi fulgte skiltene mot byens 4-stjerners campingplass, og priste de høye furutrær som omga plassen og ga skygge for sola. Stedet var et funn. Vi kunne tilbringe hele dager ute og C fikk gå med rompa bar, mens han utforsket verden med nye venner.





Da vi skulle ut å spise på restaurant kom den første (og eneste) skuffelsen, maten var rett og slett elendig! Det virket som om pastaen var hentet fra hermetikkglass og kjøttet ihjelstekt..ikke bra! Vi ga restaurantene et par sjanser til før vi bestemte oss for å ta saken i egne hender.

Dagen etter dro vi på den lokale super'n og vi ble henrykte over funnene vi gjorde der, butikken bugnet over av ferske frukter og grønnsaker, nøtter, lokale upasteuriserte oster og fantastiske skinker. Folk var utrolig vennlige og da vi gikk inn til fiskeren smilte lykken virkelig vår vei. Bak disken i det kjølige lokalet sto de to søstrene Scarozola og smilte til oss. Den lille familiebedriften kunne friste med dagens fangst bestående av scampi, reker, blekksprut, sverdfisk, sardiner og tunfisk. Herregud! Vi kom tilbake hver eneste dag og siklet på de fantastiske råvarene gjennom glassdisken. Søstrene Scarozola forklarte tålmodig hva de ulike tingene var og hvordan vi skulle tilbrede dem. Da vi skulle hjem den siste dagen fikk vi med oss enorme mengder blekksprut, C sin absolutte favoritt.

Vel hjemme under furutrærne på campingplassen tilberedte vi utrolige fiskemåltider bestående av fersk sjømat, ferske grønnsaker og god vin. Til desserten spiste vi perfekt modnede frukter og til frokost, lunsj og kvelds salat med mozzarella, gorgonzola, pecorino, nøtter, skinke, fersken, salat og røde, fyldige tomater.